Det er en sånn litt-hustrig-tio-morra hvor du helst bare vil komme igang med løpinga.
Det ligger rim på bakken.
Du fryser litt på tærne.
Og på fingrene.
Så du kvier deg litt for de første stegene i det iskalde graset, krøller fingrene innunder jakkermet og tenker at du burde ha tatt på deg ullhansker, eller sovet litt lenger.
Men snart duver du avgårde langs stien.
Pulsen stiger og sola tar tak.
Og etter noen bakker kjenner du bare ro og velbehag.
------
Du kan dra dit du òg.
3 intelligente meninger:
Misunnelig.
(eller: hvorfor la du ikke NM-løypa oppom der?)
Utrolig hvor mye trafikken på sida mi øker når du legger ut bilder av forfrosne skibomser inne i varder på høyfjellet... Grattis med vel gjennomført NM-arrangement forresten.
Ja det var en fin tur, og synd det der med NM. Kanskje via Blåtind neste gang, om 20 år.
Ja, det så litt hustrig ut, Ole M. Og takk for grattisen.
Legg inn en kommentar