Alfonsson

NOM pjatt

2010-09-22T21:23:00.009+01:00

Jeg registrerer at NOM er lagt ned.

Selv om alle kan løpe NOM-løyper blir vedtaket herved påklaget.

For det første har jeg som aktiv og hardtsatsende løper ikke fått anledning til å komme med merknader før vedtaket ble fattet.

Det var først forleden, da jeg sveipet innom worldofo, at jeg ble klar over at NOM faktisk var vedtatt nedlagt, med øyeblikkelig virkning. Det er for dårlig. Et brev, i det minste, med en frist til å komme med merknader. Alt jeg krever.

For det andre vil det fra denne side bli hevdet at det ikke er tilstrekkelig interesseovervekt til fordel for allmennheten, framfor ulempen for den enkelte, altså meg.

Til å være en o-teknisk begavelse innestengt i en 42-år-gammel-kropp har jeg forholdsvis få år igjen som hardtsatsende o-løper. Kanskje 10. Og Vm, ja, det skal holde hardt. Men NOM, det hadde vært innen rekkevidde. Bare gjøre fradrag for noen Haldenløpere, 1 nederlender ... relativt greitt, når jeg tenker meg om.

For det tredje er det ikke ført reelle forhandlinger med tanke på en omforent løsning. Vanlig praksis i slike saker er at det må foreligge særlige grunner før forhandlinger kan sløyfes, eksempelvis mottakers forhold, ukjent løper, eller at jeg er en troilltamp.

I denne saken er ingen av disse vilkårene oppfylt, følgelig skulle reelle forhandlinger ha vært prøvd.

På denne bakgrunn nedlegges slik påstand:

1. Vedtaket kjennes ugyldig.

2. Nødvendige saksomkostninger i sakens anledning tilkjennes meg.

NB: Dersom dette er et politisk vedtak bes det sett bort fra ovennevnte.

NB1: Politikere tilhører en underlig rase som lever i fjellene og som om natten når kampen er over kommer ned på slagmarken for å spise av de skadde og døende.

NB2: Merde!

Pause fra SMG2 og myrtrening

2010-06-26T12:58:00.003+01:00

Idag tok Hans og jeg en kort pause fra Super Mario Galaxy 2 og fikk luftet oss litt.

Bul-Tromsø gjør Jukola

2010-06-25T15:32:00.001+01:00

Jukola 2010 revisited from Gjermund Urset on Vimeo.

Bul-Tromsø gjør Venla

2010-06-25T15:30:00.000+01:00

Venla 2010 revisited from Gjermund Urset on Vimeo.

Mer snadder fra nord-østerdalen: Døladilten/testløp/norgescup (1998-->2008)

2008-11-23T14:14:00.011Z

1998

Den 10. juli 1998 løp vi norgescup, testløp til world cup, på Tylldallskjølen, Tynset.

Håvard Tveite vant, 2 sekunder foran Bjørnar. Legg håndflata på ei varm kokeplate og tell til to -- 2 sekunder er av-og-til mye.

Jeg var litt bak i feltet, endte på 8.plass, 46 sekunder bak.

2008

Jeg slang med iår òg.

På andre sia av vegen.

Johan Ivarsson var der, men ellers var det bare fremmede, ukjente løpere.

En lyslugg, Anders Skarholt, løp styggfort og vant; jeg ble 17, over 5 minutter bak.

Nivået har bedret seg, på 10 år.

Tidenes hardeste sprintløp? (not!)

2008-11-21T17:35:00.011Z

Den 11. juli 1998 løp vi Dølasprinten på Kvikne.

Dølasprinten?

12,6 km og 550 meter stigning!

Før-i-tida.

For 10 år sia -- husker det som igår -- da var sprintløp passe langt og passe hardt.

Trodde vi.

Men det var etter Dølasprinten på Kvikne, i 1998, at folk begynte å rope på mer intensitet og enda hardere sprintløyper.

Og mindre arbeid for synfarer'n.

Og færre poster å sette ut.

Og enklere for løypelegger'n.

Og nå er vi nesten der.

Et kart og ei løype fra Ålen #2

2008-11-18T14:50:00.003Z

Her er siste delen.

Et kart og ei løype fra Ålen.

Et kart og ei løype fra Ålen

2008-11-18T13:38:00.010Z

NM-uka 2009 går i Ålen, 10--13. sept. Mulig jeg stiller, på langdistansen, isåfall blir det 7 år siden jeg løp Lang-NM der, en høstdag i 2002.

Noen tapte tid i lia lengst nord, tror Bjørnar bomma på en post der, tiende -- andre tapte tid på slutten.

Tenkte ikke på at det var langt, og kanskje hardt, hvem gjør egentlig det?

Ingen som jeg kjenner.

På Lang-NM gjelder det å sette jevn, hard fart fra start av og være åpen for det løypa har å by på.

I Ålen byr de på suverene myrer og interessant skråliorientering.

Og litt til.

Mølmannsdalen

2008-11-15T11:33:00.004Z

Stilig terreng.

Testløp til NOM, Midt-Norsk Mesterskap, den 15. august 1992.

Anders Bjørnsgård vant; 3 uker senere tok han sølv på NM-Klassisk; så ble det gull og bronse på NOM -- aldri vært i bedre form, Anders.

Enda et kart fra Os

2008-11-14T16:27:00.005Z

Dølasprinten 2004.

Skitløp.

Dølaspretten 2008: Kart

2008-11-13T15:48:00.001Z

Håvard L. vant, fortjent. Slang bak i feltet, ble kald og blå på leppene.

I sjangeren kart-fra-vm-test-2009-sperret-terreng.

Os/Nansen 2-dagers 1994 (mer sperret-VM-test-2009-terreng)

2008-11-10T16:13:00.005Z

Dette kartet lå og støvet i kartsamlinga mi.

Første løp i Os/Nansen 2-dagers, den 23. juli 1994.

Ser at ~~Håkon Eriksen~~ Håkan Eriksson vant.

Til sommer'n er det testløp der.

Og da vinner du, kanskje?

Sigurd Dæhli ~~tar~~ tok ~~forøvrig~~ en pen femteplass i det 33-mann-store-feltet.

VM-test 1999 (og 2009)

2008-11-09T20:48:00.004Z

Til sommer'n er det 10 år sia vi løp VM test på Os, uttak til VM i Skottland.

10 år sia, fan kor fort tida går.

Tror jeg ble nr. 8, eller deromkring. Og det ble ikke noe VM på meg.

Uansett, det blir VM-test på Os til sommer'n òg. Ungarn. Lykke til!

Positiv effekt av musikk

2008-11-08T17:30:00.003Z

Du har sikkert opplevd at musikk kan ha en positiv effekt på treningslysten.

Men musikk kan kanskje bety mer enn dét.

Ifølge Dr Costas Karageorghis ved Brunel University i London kan musikk, "including tracks by Queen, the Red Hot Chilli Peppers and Madonna," øke utholdenheten med 15 % .

Det er gode nyheter.

For forrige søndag fikk jeg en ipod i bursdagsgave.

Og den siste uka har jeg brukt ipoden på kontoret og på løpeturen hjem klokka 4.

15 %

Er mye.

Jeg forventer et ras med spin-off-forskning basert på Dr Costas Karageorghis funn.

F.eks:

We designed and implemented a user interface following the ideas of Dr Costas Karageorghis and discovered that converting the space bar to a toe pedal increases typing speed by 15%. However, accuracy decreased dramatically when we piped rock music instead of Muzak (tm) into the office.

10 steg for å bli en bedre Kadaverløper

2008-11-04T20:07:00.001Z

Løp.
Løp mere.
Løp enda mere.
Løp mer enn det.
Løp når du ikke vil.
Løp når du gjør dét.
Løp når du er i form.
Løp når du ikke er i form.
Løp hver dag.
Fortsett å løpe.

Hva Kadaver'n er?

Bomma du på åttende?

2008-11-04T11:01:00.004Z

Seff, posten lå utenfor ringen.

Kadaverhistorien er full av snuskeposter; fra da vi løp på 1:50 000 kart og von-vollern skauen kun var en grå flekk på kartet.

Men det virker som noen har en egen evne til å snuse seg fram til snuskeposter, uansett hvor godt posten er gjemt, hvor langt fra midten av postringen skjermen ligger, eller hvor tvilsomt kartet er.

Egil Johansen hadde det.

Kadaverkongen har det.

Intuisjon.

Eller snusegaven.

Hva er snusegaven, hvordan få den, og hva er problemet med den?

# 1 Snusegaven

Snusegaven er evnen til å tenke kreativt eller stole på intuisjonen.

Og enten du prøver å løse en tøff sudoku, finne inspirasjon til å jobbe, skrive en interessant blogg eller finne åttende post på Kadaver’n, så er kreativ tenkning viktig.

Evnen til å forandre perspektiv og se ting annerledes enn du vanligvis gjør.

Jada, vi liker å se oss som rasjonelle mennesker. Intellektuell nysgjerrighet fikk oss til månen og tilbake, vi overvant kolera, og oppfant internett.

Men når du skal finne åttende post på Kadaver’n holder det ikke med pure logic. Du må ha intuisjon -- the touch.

Eller som Jules Henri Poincaré sa:

It is by logic that we prove, but by intuition that we discover.

# 2 Hvordan få den?

Noen kaller snuseevnen, ”å tenke utenfor boksen.” Men det er gal måte å se det på.

For som Neo måtte innse, ”there is no spoon ” i filmen The Matrix, finns det ingen ”boks” som du må tenke utenfor.

Du har evnen, men først må du strippe vekk de mentale boksene som du har plukket opp på veien fram til der du er idag.

Og det gjør du ved:

å løpe Kadaver’n;

orientere i kystterrenget på Jylland;

eller blant steinene i Tsjekkia.

# 3 Hva er problemet med snusegaven?

Det første du må innse er at å løpe kadaver’n krever at du opererer i to ulike modus.

Normalmodus, som er default. Du leser kartet, tar fornuftige veivalg og finner postene.

Og du fungerer utmerket i din hovedmodus så lenge kartet stemmer med terrenget og postene ligger der de skal.

Men når ingenting stemmer, whatever, kreves det switch til snusemodus.

Det er her, i logikkens grenseland, du bikker hauet på skakke og vrenger det hvite på øyan; lytter etter en kvist som knekker, en stemme i skogen, et jublende Kadaver som har funnet posten.

Men problemet starter når du begynner å mikse de to modusene.

Du opererer i normalmodus og plutselig dukker snuser’n opp og befaler deg til å legge vekk kartet og være kreativ. Du har the touch, yeah right. Og der fant du en omvei og tapte 5 minutter.

Eller du opererer i snusemodus og plutselig bryter stemmen fra nybegynnerkurset inn og befaler deg til å søke tilbake til siste sikre utgangspunkt -- sånn at du kan komme deg tilbake til der du nå befinner deg, om 5 minutter. Endless loop.

Det er ikke rart vi har problemer med å finne postene når vi har to personligheter som kjemper om kontroll med hodet!

Igår løp jeg opp på Nattmålsfjellet

2008-09-21T21:13:00.005+01:00

Der skjedde det ingenting: Ingen dame som solte seg toppløs; ingen hund som kom settende etter meg; ingen reinflokk som jeg kunne kappspringe med.

Ingenting.

Så titta jeg over skuldra og fikk et glimt av Ersfjorden, Håja, og Hollender'n. Ståpikk? Nei, fjell og hav har jeg sett før, og utsikten var forventa.

Jeg har blitt en zombie. En sløv-robotaktig-figur som løper litt her-og-der.

Det jeg hadde trengt var:

Å springe inn i et elektrisk gjerde, og blitt der i 5 sekunder ... f.eks. i den elastiske strømporten nede ved Årungen, regner med at den står der ennå, i høstmørket.
Grisebank.
En lekse, "ja du kan løpe, du ...", fra en autoritet; f.eks., én som har amputert begge beina over kneleddet.

Litt selvjustis hjelper.

For turen var kjempebra. Fint vær. Og selskap med Garmin405 og QuickRoute fra Mats Troeng.

En søndagstur til Blåtind

2008-09-15T22:22:00.006+01:00

Det er en sånn litt-hustrig-tio-morra hvor du helst bare vil komme igang med løpinga.

Det ligger rim på bakken.

Du fryser litt på tærne.

Og på fingrene.

Så du kvier deg litt for de første stegene i det iskalde graset, krøller fingrene innunder jakkermet og tenker at du burde ha tatt på deg ullhansker, eller sovet litt lenger.

Men snart duver du avgårde langs stien.

Pulsen stiger og sola tar tak.

Og etter noen bakker kjenner du bare ro og velbehag.

------

Søndag 14. sept. hadde Anne og jeg en sånn tur.

Til Blåtind (fra hytta i Sjøvassbotn, og tilbake).

Ole Martin har vært der.

Carl-Henrik har vært der.

Kjetil André Aamodt og Kenneth Sivertsen har vært der.

Du kan dra dit du òg.

Saturday Night Fever Links

2008-09-06T22:29:00.006+01:00

NM er over

Hva skjedde?

Bilder:

Media:

Kart- og vegvalg:

RunOway
QuickRoute og langdistansekartene: D21jpg / H21jpg / D19-20jpg / H19-20jpg / D17-18jpg / H17-18jpg (200 dpi fra ocad)

Resultater:

Løperne forteller:

Adelskalender'n (Nothing but the FACTS, m’am!)

2008-08-22T20:36:00.010+01:00

NM klassisk distanse/langdistanse, herrer senior (1945-2007)

Og både Sparkongen og Ruterfemmer'n stiller iår.

~~Så løypa er noe drøy.~~

NM Langdistanse: Hvordan blir det egentlig? #2

2008-08-19T11:44:00.009+01:00

Som NM Klassisk på Klæbu i 2001.

Vekk med grana og inn med bjørka.
En klatt fjellterreng.
Og terrenget er ganske likt.

NM Langdistanse: Hvordan blir det egentlig?

2008-08-08T14:21:00.004+01:00

3 ulike terrengtyper:

Åpent, myrlendt og lettløpt fjellterreng
Detaljrike stein- og skrentpartier
Bjørkebevokste skrålier med relativt god løpbarhet og sikt

Enjoy!

En ekkel NM drøm

2008-08-07T08:14:00.003+01:00

Det drøyer før løperne kommer i mål.

Jeg står nedpå Hella og venter.

De er sent ute til første radio. Og til neste. Og nesten ingen kommer til forvarsel.

Men tilslutt kommer de.

De jogger i mål. Og samler seg i flokk. Peker og hytter mot meg, ser på meg med hatske blikk. En kar, ligner litt på Vidar Solberg, er en halvmeter høyere enn sist jeg så han, og minst dobbelt så sint.

Vidar Solberg, og resten av mobben, kommer mot meg.

Jeg krymper meg som ei nykokt reke. Ser skamfullt ned i lyngen. Og beklager at løypene var dårlige, for lange, at postene var borte, fargeprint.

Plutselig oppdager jeg at jeg er helt naken. Skamfullt legger jeg på sprang.

Og våkner dyvåt av svette. Klokka er 05.28.

Litt ekkelt.

Håvard Tveites 5 beste trøndertips (eller 5 tips for å løpe fort i trønderterreng og lenger nord)

2008-08-02T19:45:00.004+01:00

Hvem ellers?

Mange o-løpere som aldri klarer å løpe fort i trøndelag, eller lenger nord, er snar å si:

Hei, jeg er ingen Tveite!

Men hvem er egentlig bedre å etterligne enn Håvard? Istedenfor å ty til omstendelig orienteringsteknikk valgte han å forenkle.

Så la oss se hva Håvard kan lære oss om forenkling.

#1 Opp med blikket

Håvard sa engang: "Jeg vet aldri hvor jeg er, men jeg vet hvor jeg skal."

Det er et fint bilde på Håvards forenkling-og-løpe-fort-mentalitet.

Heve blikket, se etter tydelige detaljer, vite sånn cirka hvor du er, og løpe som et svin.

Perfekt i trønderterrenget.

#2 Bruk myrene

I et typisk trønderterreng er det mange myrer, også i skrålier.

Trøndermyrer hadde (har) en ekstrem tiltrekningskraft på Håvard. Særlig de som bikker nedover.

Fordi.

De har suveren løpbarhet, og er fine å orientere etter -- og i.

Og myrene er balsam for beina.

#3 Løp gjennom postene

Det er liten grunn til å bremse inn i postene.

For i trønderterrenget ser du som regel skjermen når du har kommet deg inn i ringen.

#4 Ikke drikk på væskepostene

Tidstap.

Et unntak er ultralang. Da drikker selv Håvard et krus med vann (eller to).

#5 It ain't over till it's over

Mange dør når de har løpt i 80 minutter; Håvard våkner.

Strengt tatt ikke bare et trøndertips, et bonustips, for Håvards stayerevne er alltid et pluss[red].

Er du klar for etappe 4 (og 6 setninger fra fjellet)?

2008-07-31T22:21:00.006+01:00

Åpent, lettløpt fjellterreng.

Steget kjennes lett.

Og postene sitter perfekt.

En sjokkbomm på åtter'n.

Hamster'n ryker til nier'n.

Og løpet er kjørt.

Advarsel: NM-relevant-strekk på 5-dagars

2008-07-29T21:39:00.010+01:00

"Dette er NM-relevant," slo det meg da jeg var kommet halveis på strekket fra 4 til 5. post.

"Her gjelder det å ha orden på retninga, og få med seg den siste steinen," tenkte jeg.

Så ingenting til steinen.

Og økte farta, ned fra fjellet og inn i skogen.

For om ingenting stemmer er ofte bra med litt styringsfart, en nødprosedyre, på et vis, når det tetner til.

Og med ei viss styringsfart, og en touch av Franskmannens fine nese, sitter posten som et skudd.

Men sørg for at du får med deg retninga og steinene under NM -- ned fra fjellet og inn i bjørkeskogen.

For med med Franskmannens fine nese går det bra ei stund, men ikke i lengden.

En 3-punkts-liste for å bli kvitt veteranstrekken

2008-07-29T20:43:00.003+01:00

"Så du har kømmi dit du òg," sa Sigurd i H55, og la til "det blir 4 uker uten trening, men du gir deg vel itte førr de?"

Traff den gamle verdensmester'n på Lindvallen, siste dag av 5-dagars, han hadde vunnet sammenlagt og satt venta på at premieutdelinga skulle ta til.

Sigurds, "men du gir deg vel itte førr de?" likte jeg godt.

For det har motivert meg til en 3-punkts-liste for å bli kvitt veteranstrekken i hamster'n.

# 1 Sykle til jobben, og tilbake igjen. Litt femi, men det funka bra i dag.

# 2 Kna inn Aloe Vera, morra og kveld. Kjøpte en boks fra Tommys Friskvård. Det er litt ondt, og litt godt, ondt-godt, men "Friskvård" lover helbredelse.

# 3 Nordic Hamstring. Når Tommys boks er tom, sykkelen parkert, strekken grodd; så, rekvirerer Google: Nordic Hamstring. Og mer Nordic Hamstring.

Foreløpig går jeg i loop mellom # 1 og # 2.

Gi meg 5 minutter og jeg gir deg et vinnerløp

2008-07-29T12:16:00.002+01:00

Fila er > 9 Mb.

5-dagars, etappe 3, H35.

Kan du gjenkjenne 3 faresignal på at du har blitt en veteranløper

2008-07-28T22:55:00.005+01:00

No. 1 Du drar til 5-dagars i Sverige og får servert kart i målestokk 1:10 000, tallerkenstore postringer, og kart som ikke er pakka i plast. Om du absolutt skal pakke kartet i plast kan du gjøre det selv. Det ligger en bunke på bakken som du kan ta av, siste minuttet før du starter. Men A, A, A, ikke se på løypa når du adrenalinskjelver kartet inn i plastposen.

Det første faresignalet på at du har blitt en veteranløper er kart i målestokk 1:10 000, tallerkenstore postringer, og selvbetjening av plastlommer ved start.

No. 2 Du er fremdeles på 5-dagars i Sverige og nærmer deg mål. Nå er det bare brua og holde til høyre inn målslusa. Men A, A, A. Høyre holder ikke lenger, du skal mer mot midten, retning innskolning. Fra Innskolning har du kommet, til innskolning skal du bli.

Det andre faresignalet på at du har blitt veteranløper er når du ikke lenger skal holde til høyre inn målslusa.

No. 3 Du løper fjerde etappe på 5-dagars. Midtveis uti løypa er det et fint nedoverstrekk som innbyr til fart, FART, FART. Poff! Der fikk du en kniv i hamstringsens. Og du kapphinker med H80-gubber til mål.

Det tredje faresignalet på at du har blitt en veteranløper er når du må bryte 5-dagars etter 4 etapper pga. strekk.

Om noen dager løper du 5-dagars i H35

2008-07-18T16:59:00.003+01:00

Hvordan føles det å være veteranløper?

-Ja det er jo litt trist det der.

Litt trist?

-Nja ... den biologiske klokken har jo tikket en stund, gråstenk rundt tinningen, knirker i leddene, og løper ikke like fort som for 10 år sia. Så da tenkte jeg at det var like greitt å løpe H40 i 5-dagars.

H40?

-Ja, meldte meg på i H40. Men så blei klassen splitta i 2, havna i H40-2. Så da tok jeg en telefon til ”O-ringen kanseliet.” Og for 200 spenn fikk jeg lov til å løpe H35, istedenfor. Den klassen var hel. I tillegg var løypene litt lenger. Litt mer i min ånd, på et vis.

Hvorfor meldte du deg ikke likesågodt i H21 for å få de lengste løypene, hardest konkurranse, og best mulig treningsutbytte?

-Godt spørsmål. For å få de lengste løypene, hardest konkurranse, og best mulig treningsutbytte burde man definitivt løpe H21. Allerhelst i lag med worldcupgjengen. Men det toget gikk for 10 år sia. Så da får man nøye seg med noe som er nesten like bra: Passe lange løyper, passe hard konkurranse, og passe bra treningsutbytte, i H35. Det blir uansett moro å løpe 5-dagars.

Noen favoritter i H35?

-Nja … Johan Näsman, Tobias Noborn, svensker. Og fra Norge er det jo Pål Skogedal, som vant sørlandsgaloppen, og Leiv-Terje Arnevik, som rapporteres å være i bra form.

Du selv, da?

-Jeg har løpt til-og-fra jobb, og spilt super-mario, i hele vinter. Så jeg er i bedre form enn på mange år og burde være en av favorittene.

Asfalt og super-mario?

-Asfalt og super-mario, ja.

Hvor mye asfaltløping og super-mariospilling tror du franskmannen driver med?

-Han løper sikkert ikke mye asfalt, og spiller neppe nintendo-wii, pusler nok mest i skogen med et kart i hånda. Aldri på samme sted, alltid på farta i nye skoger, med nye kart. Sikter på store detaljer og steger over gamle mosegrodde furustammer, gjennom hogstfelt, og over koller. Relevante økter på franskmannen. Aldri på vegen, eller i gamerstolen, franskmannen. I skogen, nå. Løper VM i Tsjekkia. Og blir verdensmester for ørt’ne gang.

Så du innser at du må løpe i terreng og trene masse o-teknikk for å bli en bra o-løper?

-Å ja.

Tror du virkelig at til-og-fra-jobb-på-asfalt-treninga og 242-super-mario-stjerner kommer til å hjelpe deg i Sälen?

-Nei, egentlig ikke. Men det er det som er en veteranløpers privilegium; å stille til start i lag med andre veteraner som også er passe-godt-og-tilfeldig-forberedt. Og deretter se hva som kommer ut av det. Et slags eksperiment, forskning, på gamle og tilfeldig trente kropper. Løp forresten intervaller i dag. 4 X 4 som NTNU-forskerne anbefaler. Men det var litt krampepreg over dem ettersom det er et par år siden sist gang. Løp intervaller, altså.

Jaha, da ønsker vi deg lykke til med 4 X 4 og forskningsarbeidet i Sälen!

-Takk for det.

Så er det ferie

2008-06-28T23:03:00.005+01:00

Første feriedag brukte jeg på å prøveløpe H19-20.

Da jeg kom i mål ble jeg liggende ei stund i lyngen og hyperventilere, mens miniknattene fant fram ei drikkeflaske som de stappa i munnen min.

Mens jeg slurpa i meg sportsdrikken tenkte jeg:

12,3 km gikk unna på 78 min.

Da finns det sikkert en junior som klarer 70 min?

En sulten jævel (vi står klar med våtservietter i mål).

Det jeg vil se på Hella i slutten av august er en sulten juniorjævel som klarer å løpe 12,3 km på 70 min.

For løypa blir ikke kortere; du må løpe fortere.

Skjønner?

Du må løpe som et dyr. På Hella. I slutten av august.

Ellers har løypelegger'n bomma på løypelengden.

Merking av poster: NM2008

2008-06-23T21:51:00.014+01:00

Sankthansaften dro Øyvind og jeg til Hella for å merke poster til NM i orientering.

Vi merka 11 poster.

27 til så er vi ferdig.

Jeg skal på 5-dagars

2008-05-14T21:19:00.002+01:00

Og hadde ikke et sted å bo, før helga.

Men etter noen ringerunder og emails fikk jeg tak i et jævlig dyrt "lyxhus med 4 badrum med plats för 12 personer".

Det skal bli godt med litt armslag.

Ettersom det nå har ordnet seg for meg, burde jeg kanskje ringe Jimmy Birklin.

Men en "Värmlänning" på alternativet.nu hadde allerede gjort det:

Det här måste helt klart vara den största skandalen, men inte bara inom orienteringen, utan i idrottens historia. Men i stället för att bara gnälla här, så ringde jag upp Jimmy Birklin, och skällde ut honom. Jag passade på att ta med allt gammalt också. Han bad om ursäkt för boendet, och bad om ursäkt för den överhoppade kontrollen på VM-stafetten. Han tyckte jag var orättvis när jag påstod att det var han som dopade Ben Johnsson. Han ville heller inte kännas vid att det var han som fick Gunder Hägg diskad på livstid.

Jag kanske borde ha berättat för honom att jag fick boende på Blocket utan problem, men det glömde jag i ilskan.

Hoppas ni andra hittar boende också!

Toillate svenska!

Bløff eller Sant?

2008-05-14T20:08:00.004+01:00

Jeg var i Skibotn i helga. Der prata jeg med en 4-årig-gutt som var bra på "Bløff eller Sant."

"Det er en fotball som du kan sparke i, Bløff eller Sant?" sier jeg og peker på en 5-kilos-stein som ligger på bakken.

"Bløff," svarer den 4-årige-gutten.

"Han er liten, Bløff eller Sant?" sier jeg peker på Jan-Hugo som er en godt voksen mann på bortimot 1,90 meter.

"Bløff," svarer den 4-årige-gutten.

"Det er kaldt, Bløff eller Sant?" sier jeg og titter på snøen som daler ned fra himmelen.

"Sant," sier den 4-årige-gutten.

Vi fortsatte i Bløff-eller-Sant-modus et kvarters-tid.

Han svarte riktig, hver gang.

Og når vi skiltes, tenkte jeg: "Han vil jeg prate mer med neste gang jeg skal på o-løp."

Så stakk jeg ut i skogen og fortsatte med Bløff eller Sant. Alene. "Den steinen er med på kartet, Bløff eller Sant?"
...

Sesongåpning i Skibotn: 11. mai 2008

2008-05-12T21:05:00.007+01:00

H21-løypa, og vegvalg.

Fra sesongåpninga i troms.

Skibotn.

8.4 km, 50.52.

Informasjon (og for mye av det)

2008-05-08T22:15:00.005+01:00

Det kan virke som noen har lagt meg for hat.

Daglig neddynges jeg av en mengde mail og dokumenter som for det meste inneholder totalt irrelevant informasjon.

Jeg bruker 1 time eller mer på å "gjøre email", hver bidige dag, på jobb.

Det er verdifull tid som kunne ha vært brukt til å se på o-kart.

Og når vi snakker om o-kart.

Tenk om jeg kunne anvendt franskmannens o-teknikk på å "gjøre email"?

Et kjapt blikk i mailboksen, eller dokumenthaugen. Poff! Vekk med skiten. Og det som overlevde franskmannens nådeløse blikk var akkurat nok til at jeg fikk gjort jobben. Og resten av tida kunne jeg se på o-kart.

Men ikke med franskmannens nådeløse blikk. For da hadde jeg blitt altfor raskt ferdig.

Forenkling skal f... ikke være enkelt!

Skit i det.

Ta heller en titt på 3.dje og 4.dje post fra NM Klassisk i 1993. Det tok en stund før jeg ble ferdig med dem.

Hvordan springe-o-løp-som-franskmannen

2008-05-08T20:00:00.004+01:00

Det er en kunst å springe-o-løp-som-franskmannen.

Jeg vet ikke hvordan man kultiverer kunstneriske talenter, lanserer derfor noen opplagte (og for det meste unyttige) bemerkninger om hvordan enkle mennesker kan bli bedre o-løpere.

Å springe o-løp har, som enhver annen menneskelig aktivitet, en hensikt.

Og for å springe-o-løp-som-franskmannen må du forstå hvorfor du springer. Den dagen du forstår hvorfor du springer vil du løpe fortere. Og om du fortsatt ikke klarer å springe-o-løp-som-franskmannen skyldes det enten at du ikke forstår hvorfor du springer, eller at du ikke klarer å omsette denne forståelsen i praksis.

Hvorfor løper du?

Hensikten med å springe er å komme deg fortest fra start til mål.

Hvis du ikke har noen formening om hvordan du skal komme deg fortest fra start til mål bør du revurdere om du skal starte i det hele tatt.

#1 Rå løpsstyrke

Et o-løp varer fra 10 min til 3--4 timer.

Derfor må du øve.

Og bruke enhver sjanse til å øve, gjerne 2 ganger om dagen. Løpe, løpe, løpe. Løping er enkelt, just-do-it-prinsippet gjelder her.

1-0 til deg.

#2 Kartet

Alt står på kartet. Løypa, postene, og terrenget du skal navigere i. Kartet er like viktig for deg som børsa for Ole-Einar Bjørndalen.

Lær deg alt om kart -- the-nuts-and-the-bolts.

Men enda viktigere: Når du har lært deg alt om kartet, må du lære deg å bruke kartet effektivt, du må lære deg å forenkle.

For når du lærer deg å forenkle vil du oppfatte løypa enklere enn hva dine konkurrenter gjør.

2-0 til deg.

#3 Selvtillit

"I trust my ability to correctly simplify the map," sier franskmannen når han skal beskrive sin sterkeste side som o-løper.

Det holder ikke å være god, du må også ha trua.

Selvtillit er like viktig for deg som saks for en frisør.

3-0 til deg.

#4 Konsentrasjon

Fokus-hokus-pokus.

Det handler ikke om å være 100 % fokusert i timevis. Det er umenneskelig, og kjedelig. Selv på mellomdistanser kan du innimellom slappe av og spare på energien.

Alt du skal tenke på er å rekke starten, bruke kartet, og that's it.

4-0 til deg.

Hva koker det ned til?

Hensikten med å springe o-løp er komme deg fortest fra start til mål.

Rå løpsstyrke, evnen til å forenkle, selvtillit, og evnen til å slappe av -- 4 ting du trenger for å springe-o-løp-som-franskmannen.

Rødtindsesongen starter snart (kanskje?)

2008-05-05T20:38:00.006+01:00

De siste dagene har jeg tenkt: "Æ vil springe tel rødtind'n".

Men det ligger snø i hagen. Og der er starten.

-Men det har jo smelta jævlig mye de siste dagan, så no må æ vel snart kuinne springe.

Men det ligger snø i skogen, i myra, og langs stien opp til rødtinden.

Snøen gjør at jeg ikke kan løpe dit.

Som er synd.

For jeg vil springe til rødtinden.

Mens jeg venter på rødtinden, løper jeg til jobben -- og hjem igjen.

Hvor i helv... ble det av dere? #1

2008-04-26T21:21:00.005+01:00

Først ut i serien: "hvor i helv... ble det av dere?" er Calles stafettetappe på NM i 1995.

At Calle brygget på noe så vi på de individuelle løpene. Han ledet NM Klassisk på den syvende posten, vant kortkvaliken, og var best til første post i kortfinalen.

Uttellinga var likevel mager: en 12 og 4. plass.

Om det var den manglende-uttelling-i-forhold-til-potensialet som plaget Bjørseth?

Vet ikke.

Men effekten av det-som-plaget Calle kan spores til resultatlista fra NM stafetten.

Bjørnar Valstad, som tilslutt fikk nest beste etappetid, var nesten 6 minutter bak bodøværingen.

Valstad, en såpass habil løper, tapte drøye minuttet for hvert tiende minutt som Calle løp.

Og tallene ble styggere for oss andre, 291 stafettløpere. Jeg, for eksempel, hadde sjette beste etappetid og havnet omlag 7 minutter bak.

Hva Calle gjør nå? Idag? Ikveld?

Slapper av etter en toppskitur i nærheten av Tromsø, antar jeg, og tenker lite på Tiomila.

NM Klassisk: Langstrekk #11

2008-04-25T13:37:00.006+01:00

I det Carl Henrik Bjørseth setter den svettebefengte-og-gjørmete-gule-EKT-brikken i stemplingsenheten på den syvende posten viser klokka 12.53; det er nøyaktig 17 minutter og 44 sekunder siden han stemplet på forrige post; og, på kushåret 43 minutter siden strikkmotoren nappet til seg løpskartet og spratt ut av startbåsen, i NM Klassisk, Fana, 10 km sør for Bergen, den 7. september 1995.

Calle har beste strekktid og leder løpet.

Men det gjenstår 63 minutter og 43 sekunder før han er i mål. Og i løpet av den tida løper Calle seg ned 11 plasser.

Og andre løpere avanserer på resultatlista.

En av dem er Håvard Tveite.

Håvard Tveite er 3 minutter bak Calle etter langstrekket, den syvende posten -- det er nesten 3 runder i shorts og piggsko på Bislett. Herifra og inn avanserer Håvard 12 plasser og vinner.

Tida blir 1.40.30. Den lengste vinnertida i NM Klassisk i tidsrommet 1988 -- 2007.

På sølv og bronse følger henholdsvis Kjetil Bjørlo og Arild Aasheim. Calle blir 12.

Beste vegvalg?

Antar rød-stiplet-rute-til-venstre-for-streken er best. Rett-på blir for kupert.

NM-hjemmesiden er fremdeles oppe-og-går (Last updated: 20 November 1995.)
Resultater

Løypa del 1.
Del 2.

---------------------

3 år og mange treningstimer senere vinner "strikkmotoren" lang-NM i Porsgrunn. Han får en skriver i premie. Og respekt.

NM Klassisk: Langstrekk #10

2008-04-24T18:02:00.007+01:00

1994.

Petter Thoresen vinner NM Klassisk for 3.dje gang. Med tida 1.39.59 er han 3 min. og 29 sek. foran Bjørnar Valstad som tar sølvet. Jeg blir 3. Avstand fra Petter til 15. plass er 9.58 min, Øyvind Thon.

Løypa: 14.960 km, 550 m. stigning, 25 poster.

Petters km. tid er 6.41. Det er 45 sekunder raskere enn hva Tore Sandvik bruker på Konnerud i 2005, naboterrenget.

2 ganger har vinneren brukt lenger tid i et NM klassisk (1988--2007): Håvard Tveite 1.40.30, Bergen 1995; og Bjørnar Valstad 1.40.25, Levanger 1998.

De 2 lengste strekkene:

12-13 (Utnytte stisystemet til venstre for streken)
21-22 (Se etter stiene og kurvene bak alt det grønne og gule, litt-til-venstre-så-litt-til-høyre-for-streken.)

NM-kartet: Oversikt

H21: Del 1 H21: Del 2

Resultater (20 beste)

-----------------------------

3 dager senere vinner ÅS IL NM stafett. Per, Håkon, jeg, Håvard. NM stafett blir aldri mer det samme.

NM Klassisk: Langstrekk #9

2008-04-22T18:37:00.010+01:00

1993.

Det var det året Jim Martinsen fikk gullpucken i ishockey, Canada vant curling-VM for herrer, og Petter Thoresen vant NM Klassisk på Hov-Bergegarda.

Leiv-Terje Arnevik og Anders Bjørnsgaard delte sølvet, hele 5 min. og 17 sek. bak Petter -- det er nesten 5 runder på en friidrettsbane.

Løypa målte 15.080 km, den tredje lengste de siste 20 år. I 2006 var løypa 15.8 km (Hovden), i 1992 var den 15.3 km (Storsteinnes).

Petters km.tid ble 6.09. Ei NM Klassisk løype er kun 3 ganger løpt raskere pr. kilometer (i tidsrommet 1988--2007): På Hovden, Berkåk (2003), og Storsteinnes.

Løypa var ikke spesielt kupert, 435 meter fordelt på 15 km, men det var en del grønt. Å sno seg langs streken var resepten, stort sett. Og holde retninga.

Løypas lengste strekk var mellom post 12 og 13. Jeg har ingen strekktider, men jeg tror "Bra (4)", som det står på kartet, betyr 4.de beste strekktid og at jeg var fornøyd med traséen.

Del 1 finner du her.
Del 2.
Del 3.

-----------------

Løpet gjaldt som testløp til VM som ble arrangert i USA 3 uker senere. Petter kvalifiserte seg og ble verdensmester på kortdistansen. Allan Mogensen vant normaldistansen. Nordmennene frøs, men det er en annen historie.

NM Klassisk: Langstrekk #8

2008-02-21T08:33:00.005Z

Ihvertfall halvlangt -- strekk 10, NM Klassisk, Malangen, 3. sept. 1992.

Inkluderes fordi jeg hadde beste strekktid 8.39. Applaus. Og fordi Tore Sagvolden kom i motsatt retning da han da han ble nordisk mester i 1984.

Et fiktivt møte med Tore Sagvolden, helten fra 80-tallet!

Og om jeg skulle få velge: løpe NM i 1992 eller NOM i 1984?

Begge deler -- sjølsagt.

Som Øyvin Thon og Anton Bjartnes. De løp både NOM i 1984 (16.83 km) og NM i 1992 (15.3 km).

Og når vi snakker om Anton, så tok han fan meg medalje i ultra-lang 2006, og ble nr. 7 i ultra-lang 2007. Stayer!

Hva Anton gjør nå?

Sikkert ute og trener ... eller rentegner.

NM Klassisk: Langstrekk #7

2008-02-19T09:03:00.004Z

Bjørnar Valstads 13.53 er kjappest over de starrbevokste myrene mot løypas tredje post da NM Klassisk ble arrangert i Malangen, Troms, 3. sept. -92.

Anders Bjørnsgaards 14.15 er nest-kjappest.

Vegvalg?

Varianter av rett-på, svakt-høyre, styr-unna-småvann.

Det handler mest om hvem som er piggest -- løpsmessig -- som i resten av den 15.3 km-lange-løypa.

Og om å løpe-gjennom-ringen -- med et glis rundt kjeften.

Valstad er piggest, gliser bredest og får sin første kongepokal med tida 1.22.49.

Med ei kilometertid på 5.25 har Bjørnar ikke løpt fortere pr. km. i et NM Klassisk de siste tjue åra.

Ikke resten av feltet heller, for 15. plassen ryker i underkant av 6 min. bak Valstad, mot normalt 9 min.

Er du i det 85-mann-store-feltet?

Hele løypa?

Start -- Post 12

Post 12 -- Mål

NM Klassisk: Langstrekk #6

2008-01-31T17:51:00.000Z

Igår løp jeg 20 min. på tredemølla som står i kjeller'n på jobben.

Det hender jeg gjør det, for å spare tid, og for å få trent.

Å løpe på tredemølle er kjedelig, derfor skrur jeg mølla på max og tenker på ingenting. Artigere da.

Det var etter løypas lengste strekk, i NM Klassisk på Vegårshei 1991, at folk begynte å rope på kort og intensivt.

Det var liksom ikke nok å bare styre unna vannet en 20-minutters tid.

Og tidsmessig burde et vegvalgsstrekk skille mer enn 28 sekunder.

Petter løper rett-på (16.36), og Håvard løper venstre (17.04), differanse 28 sekunder.

Vel, til dere som alltid skal underholdes: hold kjeft og løp fortere!

NM Klassisk: Langstrekk #5

2008-01-30T19:24:00.001Z

Så ingen alternativer til venstre for streken, men fant en bra trasé i lia til høyre. Tok det med ro inn til posten.

Sier Petter Thoresen på telefon fra Halden.

Hva mannen husker, nesten 17 år etter at han løp NMs syvende strekk, og med strekkbeste (10.59) legger grunnlaget for sitt første NM Klassisk gull.

Håvard ser venstrealternativet, løper der, og taper omlag 2 minutter (13.08).

Det er langt rundt og han får dårlig inngang i posten.

NM Klassisk: Langstrekk #4

2008-01-29T17:58:00.000Z

Så venstreveivalget, men dro rett på. Det ble vel mye bush og sikk-sakk. Nølte før posten, et stort søkk mangla på kartet.

Sa Håvard Tveite, som kombinerte løypas 2. strekk med synfaringskontroll da NM ble arrangert på Vegårshei høsten -91.

Kjetil Bjørlos venstre (9.25) var minuttet raskere enn Petters høyre (10.18) og Håvards sikk-sakk-bush (10.28).

Løypa var drøyt 14 km, og ble tilslutt vunnet av Petter 1.34,30; Håvard tok en ny medalje 1.38,03; og Kjetil Bjørlo bronse 1.38,44.

5 år tidligere vant forøvrig Petter og Kjetil hver sin klasse i junior NM i "samme område". Pojkbanen fins her.

Alfonsson ble 3 da, og 17 nå.

NM Klassisk: Langstrekk #3

2008-01-28T19:06:00.000Z

Fram til 10. post var det ingen større vegvalgsmessige utfordringer i H21-løypa, NM Klassisk Selbu 1990.

Men da løypa dreide mer på tvers av dalene (forkastningene) ble det mer vegvalg, f.eks., fra 10 til 11.

Jeg virra avgårde langs streken.

Hva med en høyrevariant?

NM Klassisk: Langstrekk #2

2008-01-27T15:39:00.001Z

På post 7 kom løypas lengste strekk i NM klassisk på Selbu, 13. sept. 1990.

Strekktidslista er dessverre gått tapt, men antar rett-på eller til-høyre for streken er riktig svar.

Håvard Tveite vant forøvrig den 13.8-km-lange løypa på 1:32,50.

Resten av feltet var langt bak.

Mer trivia:

17 poster
Seiersmarginal 5.25
Håvards km. tid 6.44
Avstand til 15. plass: 11.03
82 herrer fullførte, 1 brøt.

Om du orker finner du flere strekk her:

Strekk S--8
Strekk S--1
Strekk 1--2
Strekk 7--8
Strekk 8--M
Strekk 10--11
Strekk 12--13
Strekk 14--15

NM Klassisk: Langstrekk #1

2008-01-26T15:50:00.000Z

Et NM Klassisk har gjerne noen langstrekk.

Da Weltzien la løyper i 1989 kom langstrekket i H21 allerede på 1. post.

Beste vegvalg?

Nja ... kanskje rett på, eller ... en venstrevariant, langt venstre ... njææ ... gir opp.

Uansett, jeg løp litt til høyre for streken; omtrent der det er sti hele veien fordi jeg ikke brukte rød Bic penn.

Atle Dengerud vant den 13.35-km-lange løypa på 1:34,06. Det var ingen tid til å gre håret før siste post; for Bjørn Haavengen fulgte kun 5 sekunder bak på sølvplass.

Petter Thoresen, den nybakte verdensmesteren, ble 6 med 1:36,03. Og på plassen bak fulgte 2-års-senior Bjørnar Valstad 1:36,14 som dermed tok sine 4 første poeng på adelskalenderen.

13 poster gir forøvrig høyest score på lavest antall poster i et NM Klassisk de siste 20 årene; på jumboplass ligger fjorårets NM på Hamar med 28 poster.

Etter 13 poster havnet Alfonsson på 15. plass med tida 1:40,42

Første del av løypa finner du her.

Og er du her ennå kan du ta en titt på siste del.

NM Klassisk: Hvor langt?

2008-01-25T21:06:00.000Z

Vel, i H21 skal vinnertida være 90 min og i D21 skal den være 65 min.

Det er NOFs regler etter vedtak på Forbundstinget 4.-5. mars 2006

Men NOFs regler er kun teori.

Som løypelegger kan du komme unna med ei H21-løype på alt fra 80 til 100 min.

Da NM ble arrangert på Ås i 1988 vant Rolf Vestre på 1:20,46; 11 år senere arrangert Nydalen og Tore Sandvik vant på 1:22,24; og, på Storsteinnes i 1992 vant Bjørnar Valstad på 1:22,49.

I den andre enden av skalaen finner vi Håvard Tveites vinnertid 1:40,30 i Bergen -95; Bjørnar Valstads 1:40,25 i Levanger -98; og, Petter Thoresens 1:39,59 på Eiker i 1994.

Og i 2007 vant Anders Nordberg på 1:36,43.

Men hva er normalt, statistisk sett?

En gjennomgang av de 20 siste NM klassisk løypene i H21 (det kalles langdistanse i dag) viser at ei gjennomsnittlig klassisk løype vinnes på 1:32,43

Statistisk sett har den 20 poster og er 14 km.

Kilometertida ligger på 6.40-tallet.

Og er du 9 min. bak vinner, som heter Bjørnar Valstad, kan du regne med å bli nr. 15.

2 eksempler på "riktige" NM klassisk løyper utfra denne standarden er:

Rond, Hov Bergegarda i 1993 som ble vunnet av Petter Thoresen på tida 1:32,37. Løypa var rett i overkant av 15 km og hadde 22 poster.
Selbu, Vikaåsen Slindvatnet som ble vunnet av Håvard Tveite på tida 1:32,50. Løypa var 13,8 km og hadde 17 poster.

Ugh!

Solbilde

2008-01-23T19:39:00.000Z

På tur hjem fra jobb idag kasta jeg et blikk mot sør.

COOP obs! IKEA, og et o-kart fra Haparanda

2008-01-23T14:43:00.000Z

Jeg kan tydelig huske første gangen jeg gikk inn på COOP obs! hypermarked på Langnes.

En linje fra en Eagles sang poppet opp på minnet: “Welcome to the Hotel California… You can check out any time you like, but you can never leave.”

COOP obs! hypermarked på Langnes er designet slik at det bare er en vei inn og en vei ut. Og på tur til friheten loses du gjennom hele butikken, forbi varer som for det meste er totalt irrelevant for deg.

Det er ingen snarveier, ingen lett måte å finne hva du er ute etter; og, når du kommer til kassa, etter en kilometerlang sikk-sakk-rute, er du eksponert for langt mer enn du klarer absorbere, antageligvis både sliten og frustrert.

I forrige uke fikk jeg den samme følelsen: "...You can check out any time you like, but you can never leave.” Jeg befant meg letende etter en "gamer" stol på COOP obs! Ved Langnes.

Da jeg innså at stolen var utsolgt begynte jeg å søke mot utgangen.

Og friheten.

Det var da jeg begynte å tenke på IKEA. Jeg kan ikke minnes at jeg har vært på IKEA. Men jeg innbiller meg likevel at COOP obs! og IKEA har en ting til felles: Veien til frihet går gjennom hele butikken som for det meste er totalt irrelevant for deg.

Så tenkte jeg på Haparanda. Som, etter at IKEA etablerte seg der, har blitt mange nordlendingers våte drøm. Billy hyller og gud vet hva.

Tilslutt landet jeg -- tankemessig -- på Barentsmesterskapet i Haparanda, 2003.

Da jeg kom hjem bladde jeg meg fram til kartet og putta det i scanneren.

Jeg husker spesielt 3 ting fra dette løpet:

Steiner store som hus;
Tvilsomt kart;
Masse mygg.

Så hvorfor havnet dette kartet på bloggen min?

Antar at dette meningsløse kartet (og denne meningsløse bloggen) er betegnende for mitt post-traumatiske-forhold til orientering: "You can check out any time you like, but you can never leave.”

Søndagstur opp mot Rødtind: På leting etter sola

2008-01-20T14:20:00.000Z

Webalbum? TRYKK HER.

Før drømte jeg om poster, kart og terreng

2008-01-20T09:50:00.000Z

Nå?

Super Mario Galaxy. Bowser. Luigi.

Jeg.

Som liksom skal trene 2 økter om dagen.

Jeg.

Har blitt et skall av en o-løper.

På tide å ta grep:

Løpe en tur;
Ta noen bilder;
Se etter sola.

Om ei uke er sola tilbake i Tromsø

2008-01-15T10:05:00.000Z

Sola.

Du kommer iår òg?

Jeg vet.

Du.

Som malte himmelen rosa da jeg var på Hella forrige søndag og sjekka noen detaljer til NM som skal arrangeres i Tromsø 28.-31. august 2008.

Det har vært stille på Alfonsson siden 21. desember ifjor

2008-01-15T09:40:00.000Z

Det skyldes hovedsaklig 3 ting.

Alfonsson er tungt inne i en super-mario-nintendo-wii-periode. Super Mario er en jublende-og-akrobatisk-italiensk-rørlegger som utforsker galakser på leiting etter gullstjerner. Sålangt har han funnet 58 gullstjerner av totalt 120 mulige. Spillet nytes best på 42 tommer'n, 5:1 system (front, side foran, bak og sub'en), og dolby game mode. Selvom primærmålgruppa nok er mellom 7 og 15 år har Nintendo ødelagt alfonssons bloggproduksjon--ihvertfall temporært.
Alfonsson trener 2 økter om dagen (som selvsagt er løgn, jogging t/r jobb og korte halvtimersturer er strengt tatt ikke trening. Jogging kanskje, men trening: Tøv.).
Skrivesperre.

Men innimellom blir det det en-og-annen fjelltur.

På beina.

1. januar(!) løp mannen i gult, Børge, og jeg oppom rødtinden og innover fjellet. Etter omlag 40 min. kom vi til fjellybua.

Vi titta litt på Ersfjorden og Blåmannnen.

Så ble det kaldt, og vi løp hjem igjen.

Abisko 2-dagars 5.aug. 2007 (eller en Upplevelse av Lapplands fjällvärld)

2007-12-21T12:44:00.000Z

Når mørketida er på sitt svarteste, og haglebyger pisker deg i ansiktet på morra- og kveldsøkta, er det fint å tenke på den 5. aug. 2007 da "DM Långdistans Norrbotten" ble arrangert i Abisko nasjonalpark. (Alfonsson var der).

Hos oss [i Abisko] finns allt det där goda stora som ska finnas i fjällvärlden. Ute finns böljande guldgröna hedar, höga fjäll med vita toppar, gott kallt vatten i de porlande fjällbäckarna, fjällblomster, kalla små vattendrag att svalka sig en het sommardag, ljungpipararen som sjunger på kalfjället och renar som betar i nära snöfläckarna uppe på höjderna.

H21-løypa målte 12.1 km og ble vunnet av Peter Öberg på respektable 1.09.35.

Våra fjällförare tar dig gärna med ut till våra guldställen i fjällen och med dem får du dig mycket mer till livs än bara natur. På en guidad dagstur blir det gott och blandat: lite kultur, lite historia, blommor, sköna fika pauser med prat, kanske nya vänner och så massor med tid för små och stora tankar. Det är ju ute i det fria som de stora idéerna föds.

Og om alt fremdeles er svart kan du ta en titt på Rick McGregors bilder.

Så du trodde at du var en dedikert løper?

2007-12-20T14:14:00.000Z

Robert Kraft har løpt minst 1 mile hver eneste dag siden 1. januar, 1975. Og han er likevel bare på 11. plass "on the list of continuous running streaks in the US."

Men det er på stranda og i solskinn.

Kan ikke sammenlignes.

Igår løp jeg over sandnessundbrua med hagl store som klinkekuler piskende i ansiktet. Vinden hadde storm i kastende, og samtidig skled et SAS-fly nesten av rullebanen bare et steinkast unna.

Og det var andreøkta!

1-0 til Alfonsson.

3 grunner for at Nintendo Wii gjør deg til en bedre o-løper

2007-12-17T17:22:00.000Z

"Du har vel løpt i skogen i helga ettersom snøen har regna bort?", spør xx meg i lunsjen.

"Nei," svarer jeg. "Jeg har ikke løpt i skogen, derimot har jeg spilt bowling, tennis, baseball, golf, og gått noen runder i ringen mot Akira".

Nintendo Wii.

ER INNKJØPT

OK, her har du 3 grunner for at Nintendo Wii gjør deg til en bedre o-løper.

#1 Alternativ trening gjør at du tåler større treningsmengder og unngår skader. Hausken ble en av verdens beste (kvinnelige) orienteringsløpere etter at hun implementerte alternativ trening i sin daglige trening. Nedsiden (for oss andre) er at alternativ trening tar tid. Og døgnet har kun 24 timer ... oops: "Houston we have a problem".

#2 Det er f... ikke enkelt å treffe tennisballen med Wii-konsollen. Men dersom du lærer deg laserfokus -- konsentrasjon -- poff, vekk med uvesentlig støy: rydde huset, støvsuge, lage middag. Og tennisballen fyker over nettet like lett som franskmannen finner postene.

#3 Det er ikke alltid lett å holde selvtilliten oppe når miniknattene banker deg i bowling. Men om du går noen Nintendo-Wii-runder med deg selv, etter at miniknattene har sovnet på kvelden, banker du dem neste gang. Og selvtilliten gjenopprettes. Selvtillit er ikke noe du har, men noe du må gjøre deg fortjent til!

Konsentrasjon og Selvtillit. ~~3 ... eeh ...~~ 2 grunner for at Nintendo Wii gjør deg til en bedre o-løper.

DU

2007-12-15T22:34:00.000Z

"The history of the world is but the biography of great men", skrev den skotske filosofen Thomas Carlyle. Han hevdet at noen få og betydningsfulle personer definerer vår kollektive historie, f.eks., Adolf Hitler og Ayatullah Ruhollah Khomeini; som ble kåret til "TIME's Person of the Year" henholdsvis i 1938 og 1979.

Den teorien fikk seg en-på-kjeften ifjor. Da gikk nemlig prisen til: DEG.

som fyrer opp PC-en istedenfor å se siste episode av IDOL etter en slitsom dag på jobben.
som sprer ut 99,9% tøvprat på nettet.
som legger ut filmklipp fra Tiomila på YouTube.

Og DU er ikke alene, for det er en jungel der ute.

Det lages én ny blogg hvert eneste sekund et eller annet sted i verden. Og dersom du trenger å "vite" noe kan du alltids "google" det (Å google har tom. blitt et verb). Og iflg. Dagbladet var det 938.760 norske Facebook brukere den 30. oktober iår, og over 45 millioner brukere på verdensbasis.

Ja, jeg har både blogg og Facebook profil.

Så det er virkelig meg. Jeg mener: Oss?

Ja, ettersom ingen klarte å fikse global oppvarming, og Nintendo ikke klarte å dekke etterspørselen etter Wii, så er det kanskje like greitt at "TIME's Person of the Year" gikk til:

...pluss mange, mange flere.

Uansett: Det er herlig å kunne balansere dietten av ferdigtygde NRK-nyheter med siste nytt fra deg.

Tiomila 6--7 mai 1995 Riala

2007-12-15T10:56:00.000Z

Den 50:e tiomilakonkurransen gikk i skogene rundt Riala: "nära Norrtälje, i vacker Roslagsterräng. Det är för övrigt femte gången tävlingen gick i Riala."

EKT avløste stifteklemmer og det var ikke lenger mulig å ta postene i usortert rekkefølge uten å bli "ferska".

Løpet ligger på YouTube: Del 1 og 2.

Ås IL ledet etter "Långa natten" -- Håvard vekslet 22 sekunder foran Fredrikstads Tore Bjørnerød(?).

Tilslutt vant Hakarpspojkarna foran NTHI og Fredrikstad Skiklubb. Ås IL ble 17.

Alfonsson løp siste etappe (løp ofte siste, var stort sett ubrukelig på natta) i et løp som sikkert var vått og gjørmete.

Veivalg er påtegnet med rød-6-kantet-BIC-medium-penn. Få grisehaler. Som betyr at Alfonsson løp safe og for sakte!

Og tida på den 13,92-km-lange-siste-etappen?

Matti Envall 1,19.22, Bjørnar Valstad 1,16.39, Kjetil Bjørlo 1,16.48, Alfonsson 1,19.11

Løp som et piska-skinn mot vesentlige detaljer (og drit i resten)!

2007-12-11T21:59:00.000Z

I Hvorfor bomma du? argumenteres det for at en orientering-zen-master kjennetegnes ved 2 ting:

Konsentrasjon
Selvtillit

For å utdype punkt 1 litt nærmere.

Konsentrasjon.

Så er påstanden at du (som en orientering-zen-master) alltid har et laserskarpt fokus på hvor du skal, og hvordan du skal komme deg dit.

#1 Hvor du skal

Enkel. For det er neste post. Alltid.

#2 Hvordan du skal komme deg dit

Her er det derimot alle for seg selv.

Men skal du lytte til en autoritet innen fagfeltet kan du anvende franskmannens metode (The full speed - no mistake technique!) som kan oppsummeres slik:

Løp som et piska-skinn mot vesentlige detaljer (og drit i resten)!

Å løpe som et piska-skinn går åpenbart fort. Og det er bra for da blir tida god.

Men skal du klare å løpe som et piska-skinn, og samtidig redusere tidstapet til et minimum, må du orientere effektivt:

Opp med blikket.
Kompasskurs (nei, ikke ned på kne for å ta ut kursen, men bruk tommelkompass ut av posten og orienter kartet samtidig!).
Sikt mot oppfangende detaljer, og forleng posten.

Og resultatet?

Du vet alltid hvor du skal, men relativt sjelden hvor du er (forhåpentligvis rett før posten, og på posten).

Er det virkelig så enkelt?

Er det virkelig dette som har gjort franskmannen til en orientering-zen-master etter: "a very disappointing 18th place at the short distance in the World Orienteering Champs in Finland in a close to mistake-free race."?

VETTAFAN!

Men det ser ut som Ernest Hemingway og Albert Einstein er på franskmannens side i denne saken.

Albert Einstein:

Any fool can make things bigger, more complex, and more violent. It takes a touch of genius -- and a lot of courage -- to move in the opposite direction.

Tio eller Holmenkollstafetten? (i 1994)

2007-12-09T20:05:00.000Z

Begge deler.

#1 Tiomila 1994

Jeg løp siste. 15,4 km ved Hälleforsnäs:

t.tap: ca. 15 min. Ås nr. 56.

... står det på kartet (antageligvis påskrevet med rød-6-kantet-BIC-medium-penn).

Jeg var ikke særlig effektiv, i skogen.

#2 Holmenkollstafetten 1994

Men plutselig hasta det noe for-jævlig med å rekke et småfly som skulle til Fornebu. For jeg burde rekke ei veksling på Slemdal klokka 1. Besserudetappen.

[3 utelatte sider som kanskje kommer i en senere versjon]

Og 10 minutter før veksling svingte fornebudrosja inn ved Slemdal.

Der drakk jeg ei flaske brus.

Plutselig kommer det en grønn Åsløper. Han hadde med seg en pinne. Pinnen skulle til toppen av bakken. Jeg tok pinnen. Løp. På toppen av bakken var det en ny Åsløper. Han villa ha pinnen. Jeg ga pinnen til ham.

Så jogga jeg ned til Bislett og drakk ei iskald glasscola!

Egil Hammer på YouTube

2007-12-08T23:11:00.000Z

...i grønn kondomdress, og vikinghjelm. Tiomila 1994.

Flere interessante tioklipp fra noen som kaller seg Orienterarn's.

Central Park: Sprintorienteringens vugge

2007-12-03T21:27:00.000Z

Jeg løp o-løp i central park tidlig på 90-tallet, engang. Løp som et piska skinn, naturligvis.

Kartet dukket opp, plutselig, da jeg fordypet meg i en gammel karteske her forleden. Litt eksotisk, nærsagt. O-løp i central park. Tror det må ha vært i forbindelse med ei samling i forkant av et VM i USA ~~for lenge siden~~ i 1993. Adspredelse i parken.

ARKIVERT.

Saturday Night Fever Links

2007-12-01T17:10:00.000Z

Kun to, men begge får meg i godt humør.

Først en herlig stemningsrapport fra Tiomilas 1. etappe på en ugafla 2. post i 1997 (og 1. post i 1998!). Svensk bannskap som spriter opp hverdagen.

Så er det en reportasje fra en jukolatrening på MUSTA YÖ. Det er Pälle fra Team Starcus som forteller.

Franskmannen løper NM i Tromsø neste år

2007-11-30T14:27:00.000Z

Opp med hånda dersom du tror fenomenet kommer til Tromsø for å fiske sei i Rystraumen.

Nope.

Det jeg ser er en sleip jævel som har startet forberedelsene mot VM i Trondheim 2010.

Noen må ha hvisket ham i øret at tromsterreng er trønderterreng-uten-grantrær.

Den gode nyheten er at du kan gjøre det samme: Lære deg trønderterreng og løpe NM.

Og mens du øver kan du tenke på hva Walt Disney sa:

If you can dream it, you can do it. Always remember that this whole thing was started with a dream and a mouse.

Leser at en fransk verdensmester karakteriseres som en perfeksjonist fordi han teller 1 sekund som tidstap

2007-11-27T20:25:00.000Z

Det må bero på en misforståelse.

For dersom en perfeksjonist hadde bomma 1 sekund på første post, ville han nevrotisk jogga tilbake til start og bedt om å få ny starttid. Og når kvelden kom ville han antageligvis fremdeles vært ute i skogen for å eliminere sekunder.

En perfeksjonist er som en revisor, det går sakte, uhyre sakte -- og så blir alt riktig, tilslutt.

Perfeksjonisme er undertrykkerens stemme, folkets fiende; perfeksjonsime vil holde deg i krampe og drive deg til vanvidd resten av ditt liv; perfeksjonisme er det største hinderet mellom deg og det bedritne første forsøket som er nødvendig for å lykkes; perfeksjonisme ødelegger løpinga di, blokkere kreativiteten din, og suger ut livskrafta di; perfeksjonisme betyr komfort, og at du i desperasjon unngår mye rot som må ryddes opp i.

Men grisehaler på et o-kart viser at et liv er levd, at et o-løp er løpt, og samtidig at oppsiden er stor. Fiks ting etterhvert, rydd opp gradvis; og, tilslutt, har du ganske bra tak på å løpe djevelsk fort, og samtidig gjøre minimalt med feil.

Det de fleste "toppløpere" behøver er et kraftig spark i ræva. Det de trenger er å komme over i en løpe-som-et-piska-skinn-modus, uten redsel for å gjøre feil.

Som franskmannen gjør.

For kom ikke her og fortell meg at franskmannen løper uten selvtillit.

Franskmannen løper med høy selvtillit, koblet med et laserskarpt fokus på hvor han skal, og hvordan han skal komme seg dit.

Og på fritida morer franskmannen seg med å fortelle norske orienteringsløpere, med ambisjoner om å vinne VM-gull i Trondheim, at de må begynne å telle sekunder for å bli verdensmester. Tøv. Dersom så skjer, tør jeg vedde på at gullet igjen går til franskmannen, i trønderterreng -- hvor langt ned i skiten skal norsk orientering synke.

MERDE!

Det hender man blir trøtt av 2 daglige treningsøkter

2007-11-26T20:27:00.000Z

Da er det fint å bare se på et kart.

Knappåsen.

Det var i 1995. Og jeg ser at rutinen med å bruke rød-6-kantet-BIC-medium penn for påtegning av veivalg hadde satt seg. Bra!

Ellers ... vel, jeg tror jeg vant dette løpet. Jeg vet. For resultatlista lyger aldri, og der står det at Bjørnar Valstad ble slått med 8 sek. Kanskje et viktig poeng, ettersom Bjørnar på sett og vis var fasiten på 90-tallet -- ja, helt fram til en høstdag der i Sverige i 2004.

Men et enda viktigere poeng var å løpe i Knappåsen.

Kurveorienteringsonani, nærmere kommer du ikke.

I tillegg er bakken dekt av et tjukt lag med reinsmose. Tungt, ja, men balsam for beina.

Hvorfor bomma du?

2007-11-25T21:21:00.000Z

HVORFOR!

Det kan virke som hele orienteringsbevegelsen hjemsøkes av en bortimot sykelig trang til å finne ut hvorfor den bomma.

Sykelig i den forstand at det liksom er skamfullt å bomme.

#1 Ikke bli en perfeksjonist

Du har blitt dressert på skolen, i familien, eller på jobb til å føle skyld når du gjør tabber, følgelig må du gjøre alt du kan for å unngå dem. Denne følelsen av skam, kombinert med en uunngåelig serie med tilbakegang, forklarer hvorfor mange gir opp: De er ikke forberedt på alle nedturer før de blir en vinner. Jo større ambisjoner du har, jo mer avhengig er du av evnen til å håndtere feil.

Dersom du går gjennom livet med en redsel for å mislykkes, vil du bruke mesteparten av tiden på å gjøre absolutt ingenting. Det er ikke farlig å bomme, det er en essensiell del av et o-løp. Jo mer du løper, jo flere tabber vil du gjøre. Dersom du føler ekstrem trang til å unngå feil, blir det en psykologisk barriere mot å ta sjanser. Og tar du ingen sjanser, blir du aldri en vinner.

Det er et spørsmål om selvtillit. En o-løpers viktigste egenskap: Du må våge å satse, og dermed også ta sjansen på å mislykkes.

Det er snakk om å innta en krigersk og uredd kampholdning. Mot.

#2 Konsentrasjon

Men bortsett fra selvtillit, så er du avhengig av å ha et laserskarpt fokus på hvor du skal, og hvordan du skal komme deg dit.

Og det inkluderer ikke at du skal ha et laserskarpt fokus på å unngå tabber.

Det i hvert fall 25 grunner for at du bommer: løper for fort, orienterer for seint, undervurderer vanskeligheten, tar sjanser, har ikke sikkert utgangpunkt, sjekker for få detaljer underveis, dårlig veivalg, følger ikke planen, slapper av, henger på andre løpere, andre løpere henger på deg, blir forstyrret av andre løpere, er uvant med kartet, kartfeil, er uvant med terrenget, leser ikke postbeskrivelsen, er sliten, synes kartet er dårlig, leser kartet for dårlig, dårlig kompasskurs, dårlig avstandsbedømming, dårlig retningssans, gir opp, sjekker for få detaljer, tar ikke kompasskurs ut av posten … puh … rein mekanikk. Og det er sikkert 25 til.

Men til syvende og sist skyldes feilorientering kun én ting:

Konsentrasjonssvikt.

Du glemmer simpelthen hvor du skal, og hvordan du skal komme deg dit.

#3 Så hva koker det ned til?

For å oppsummere hva orientering egentlig dreier seg om. Selve essensen, som kjennetegner en orientering-zen-master, så er det 2 ting: Konsentrasjon og Selvtillit.

Når det er sagt, så hjelper det også å trene 2 ganger pr. dag i en 10-års-periode:-)

Om å lære av sine feil

2007-11-25T14:59:00.000Z

I går kveld hang jeg opp ei lampe over spisebordet på kjøkkenet. Det var en praktisk øvelse som bl.a. inkluderte kutting av ei ledning som jeg antok ikke var strømførende.

PANG!

Der var det strøm.

For ei ledning som er koblet til en stikkontakt er pr. def. strømførende. Det er default.

Men ettersom det var plast på tangas håndtak, falt jeg ikke steindød ned fra spisebordet, i en alder av 39 år, jeg fikk kun en 10 cm. flammestråle i nesen.

Og jeg påminnes kongeuttalelsen fra Al Franken:

Mistakes are a part of being human. Appreciate your mistakes for what they are: precious life lessons that can only be learned the hard way. Unless it's a fatal mistake, which, at least, others can learn from.

Fredagskartet #2

2007-11-23T14:44:00.000Z

Del 1.

Hvor løp dere da?

2007-11-23T14:40:00.001Z

Treningsturen gikk etter rød-stiplet rute.

Fredagskartet (eller et gjensyn med Bergen)

2007-11-23T14:36:00.000Z

Denne uka hadde jeg 2 positive opplevelser i Bergen.

#1 At det ikke var en 30-meter-høy-Mons-Ivar-Mjelde statue på fisketorget.

#2 En løpetur over "fløifjellet" med Jon Tvedt.

Da passer det bra med et kart fra sist gang jeg løp orientering i Bergen. O-festival år 2000. I juni, engang.

Kartet kommer i 2 deler: Del 2.

Et flatt høyreveivalg i Reinlia?

2007-11-18T15:43:00.000Z

Ja, det kunne jeg ha tatt mellom 2. og 3.dje post, i Reinlia den 23.aug. 1986.

Istedenfor løp jeg nesten rett på.

Idiot!

Fredagskartet: Et KM i Reinlia

2007-11-16T14:36:00.000Z

Ta en titt på H17-18 løypa fra et KM i Reinlia den 23. aug. 1986.

Mine veivalg er påtegnet (dessverre med blå penn). Og kartet er klipt, beklager.

Jeg kan huske at det ble dramatikk i hovedklassen: Ingar Hals diskes fordi han klipper i hytt-og-pine på klippekortet.

Juryen, med Gunnar Eilertsen i spissen, har liten sans for uvøren klipping. Så Ingar diskes, og Tor Are Olsen blir kretsmester.

Husker ellers lite fra løpet ... og påminnes at jeg snart er 40 (Anna minun kuolla rauhassa).

The Knoll case: pluss litt buldring.

2007-11-15T09:45:00.000Z

Jeg ble litt i stuss på definisjonen.

Så jeg googla det.

NM-lang 2008: En stein, eller?

2007-11-12T19:03:00.001Z

Ihvertfall hvis mosen skaves av.

Kristen Treekrem synfarer.

Ole-André Helgaas fotograferer.

Du løper (kanskje) NM-lang i Tromsø den 28. august 2008?

Betryggende fra Kristen

2007-11-11T22:47:00.000Z

Vis større kart

"Jeg har kontroll", sier Kristen Treekrem.

Kristen Treekrem skal synfare (og rentegne) 30 km² til Bul-Tromsøs NM-uke, 28.8--31.8 2008:

Hella: 28. august langdistanse senior, og 29. august langdistanse junior, mellomdistanse kvalifisering senior;
Storelva/Skjegghaugen: 30. august mellomdistanse junior/senior, og 31. august stafett.

"Har du begynt å rentegne?"

"Rentegne?" utbryter Kristen. "Synfaringssesongen er jo ikke over ennå".

"Og," tilføyer Kristen, "jeg må først gjøre meg ferdig med 15-stafetten, et sprintterreng, og litt anna".

Kristen Treekrem er profesjonell karttegner, bosatt på Ås i Akershus. Kristen har i sommer og høst synfart ca. 20 km² i Tromsø.

Det gjenstår 10 km² synfaring før Kristen er ferdig. I tillegg kommer trasésynfaring, og rentegning.

"Jeg starter med rentegninga i januar", sier Kristen. "Synfarer 10 kvadrat i slutten av mai, råtegner, og tar trasésynfaringa i juli".

"Og," tilføyer Kristen, "jeg er foran skjema".

Betryggende fra Kristen som har synfart ca. 80 km², totalt, i 2007 (puh!).

En advarsel til alle kadaverløpere: Styr unna golfbaner på tur til Ås!

2007-11-09T20:40:00.000Z

Uansett lykke til med 50-års jubileumet!

Just Do It: say no!

2007-11-09T14:56:00.000Z

I august hang jeg 8 meter over bakken, innunder ”røstet”, med et just-do-it slogan på brystet.

Jeg brukte 5 timer på å male ferdig østveggen av huset vårt.

Det største problemet var ikke å male østveggen, men å komme i gang med jobben.

En just-do-it tilnærming fungerer utmerket for å løse et trivielt problem:

Løpe en tur: ta på sko, shorts, og start klokka;
Jobbe: stå opp, spise frokost, pusse tenna, ut av døra;
Male: på med malebuksa, åpne malespannet, røre rundt, opp med stigen.

Dessverre er “just do it” et håpløst råd å gi til en uferdig o-løper.

Det er som å si til en overvektig H40 løper at han bare skal spise mindre, og trene mer.

For en o-løper som har lært seg å feile vil fortsette å feile inntil hun har lært seg noe annet.

Noe annet må innlæres, repeteres, og automatiseres—til det kjedsommelige—i skogen, the hard way.

For i en stressituasjon blir du et vanedyr.

~~Og da hjelper det lite med et just-do-it slogan fra Nike.~~

... beklager: akutt skrivesperre. Sorry.

Men når du først er her, ta en titt på: Ahh ... Kadaver'n!

O-quiz: hvem har synfart kartet?

2007-11-07T14:29:00.000Z

KartOklame

2007-11-07T14:24:00.000Z

Mearkkaid Čilgehus?

2007-11-07T14:12:00.000Z

Tegnforklaring på nordsamisk.

Skog godt løpbart?

Viegahatti Vuovdi

Grustak, jordskrent?

Čievragoivvohat, eanadearbmi (er litt usikker på uttalen)

Her får du topp-17 lista: De viktigste ord og uttrykk i det nordsamiske språket. En survival kit, nærsagt, neste gang du legger ferieturen til Finnmark.

#1 Váldogeaidnu, unnit ásfalterejuvvon geaidnu = hovedvei, mindre asfaltert vei

#2 geaidnu, traktorgeaidnu = vei, traktorvei

#3 stuorra bálggis, ucca bálggis = stor sti, liten sti

#4 luhppo, njáskkahat = utydelig sti, uthogd linje

#5 kraftlinjja: stuorra, unna = kraftlinje: stor, liten

#6 áidi: beassá čađa, ii beasa čađa = gjerde: passerbar, upasserbar

#7 geađge áidi = steingjerde

#8 dallu, bázahusat, (jievlás) alla doardna = bygning, ruin, (jævlig) høyt tårn

#9 viessoogiettáŝ = bebyggelse

#10 cievra- asfalterejuvvon sadji, gjelddus guovlu = grus - asfaltert, forbudt område

#11 erenoamáŝ diinga = spesielle detaljer

#12 ávši alla dearbm, ávžži rastta beassá = stup, skrent

#13 geađgi, stuorra geađgi, juovvaxoros = stein, stor stein, steinklynge

#14 bákti, urra, geađgebotni = blokk, ur, steingrunn

#15 vuovderáddjá, bargon eadnan rádjá = skoggrense, kultivasjonsgrense

#16 allodatsárgát, veahkkesárgát = høydekurve, hjelpekurve

#17 badjogas ĉuokkis = høydepunkt

(med forbehold om feil)

Jeg elsker meg: Say no!

2007-11-06T17:58:00.000Z

Bli ikke en New-Age-Healing orienteringsløper som fester
jeg-elsker-meg-gul-post-it lapp på kjøleskapsdøra.

Selv om noen hevder at høy selvtillit er like essensielt for en
orienteringsløper som saks er for en frisør, mener jeg at en passe
dose selvtillit er mer enn nok.

Orienteringsløpere med en passe dose selvtillit prøver ofte litt hardere.

De trener ei økt ekstra; de tar fire ekstra intervalldrag; de løper to mil lengre -- de forbereder seg på det verste.

Orienteringsløpere med en passe dose selvtillit slår ikke kjærringa.

Og de skyr jeg-elsker-meg-gul-post-it lapp på kjøleskapsdøra.

3 grunner for å velge Rendalen: Avstand, Deset naturreservat, og NOM-kartet fra 1992

2007-11-05T09:46:00.000Z

Neste gang du kjører Oslo--Trondheim kjører du til:

Elverum;
fortsetter rv. 3 til Rena; og
tar av fra rv. 3 og kjører langs rv. 215 og fv. 607 til Åkrestrømmen.

WhyWhy?

Avstand

Du sparer 12 km på å kjøre Rendalen, istedenfor Østerdalen, fra Rena til Tynset.

148 km er distansen langs rv. 215 og fv. 607 fra Rena til Tynset via Åkrestrømmen; 160 km er distansen fra Rena til Tynset langs rv. 3.

12 km kortere.

Deset naturreservat

På vestsiden av Deset, vest for Rena elv, finner du et flott kvartærgeologisk område.

Et særpreget dødislandskap med store dødisgroper, eskere, terasser.

Området ble fredet som naturreservat den 22.12.1989, og dekker et areal på 6,4 km².

Stopper du på Deset kan du oppleve et severdig kvartærgeologisk område.

NOM-kartet fra 1992

Det er 12 km kortere å kjøre Rendalen, og det ligger et severdig naturreservat ved Deset.

Men den viktigste grunnen for å kjøre Rendalen er at du kan få deg en treningstur på NOM-kartet fra 1992.

Jeg løp der for 15 år siden, og har siden stoppet og trent der når muligheten har bydd seg.

Orientering i Deset naturreservat anbefales:

Du får krevende kurveorientering i lettløpt, glissen furuskog.

Og området er nærmest urørt.

Dramatikk på siste etappe: Dødt løp mellom Sørreisa OL og Bul-Tromsø i NNM (for 22 år sia!)

2007-11-02T14:34:00.000Z

Er det ikke rart hvordan gamle o-løp fremdeles kan engasjere?

Det kom relativt mange kommentarer (11 hittil) på bloggposten om NNM stafett som ble arrangert i Svanvik (et steinkast fra Nikkel i Russland) den. 4. august 1985.

Det er 22 år sia, gutter!

Den siste kommentaren kom fra Hans Martin. Hans Martin løp siste etappe for Sørreisa OL, og han løp ut 14 sekunder bak Øystein Rapp. Det ble dramatikk i skogen:

Jeg gikk ut 14 sekunder bak Øystein og tok han igjen før første post. Vi oppdaget snart at vi hadde samme gafling. På tur til fjerde post møtte vi en gråtende nybegynner som ikke viste hvor hun var. Hverken jeg eller Øystein hadde tross den hete kampen som foregikk ikke hjerte til å ikke stoppe å vise den fortvilte lille jenta hvor hun var. Vi stoppet derfor begge to og hjalp jenta med å få kartkontakt igjen. Som en gest til hverandre fordi vi begge stoppet og hjalp jenta, ble vi enige med hverandre på slutten av løpet å løpe i lag over mål.

Dette var helt nye opplysninger for meg.

Og jeg får en viss sympati for Hans Martin og Øystein Rapp. Jeg gjør det. Ja. Skal ikke skrive noe om å avtale-dødt-løp-er som å ... eller, lage noe nummer av det hele. Det er 22 år sia. Medaljene er fordelt. Hører du: Trond Henry! La det ligge nå, bitterheten. Sørreisa OL og Bul-Tromsø tok gull, fortjente medaljer. Jeg fortjente ikke gull, riktignok. Ok, Trond Henry: Du kan få min gullmedalje!

10-års jubileum fra Helvete (og hvordan du kan dra til Helvete!)

2007-11-01T08:07:00.000Z

Jeg var i Helvete den 1. nov. 1997.

Jeg var ikke særlig lenge i Helvete. 5 poster. Spik i.

Du kan dra til Helvete!

Ta toget til Ås (ca. 3 mil sør for Oslo), og løp litt sydøst.

Lyst å vite mer om Helvete?

Ta kontakt med:

Knut Bjørkelo

Bernt Myrvold

Kristen Treekrem

Håvard Tveite

4 tøffe gutter som har synfart Helvete!

Sistnevnte har innimellom løpt inni helv … fort, men det er en anna sak.

Hvor mange steiner er det på Iona lisa?

2007-10-30T16:49:00.000Z

Send ditt svar til Alfonsson.

Den første med riktig svar får:

En trykt utgave av, ”Iona Iisa” tilsendt i posten.

Husk å oppgi navn og adresse.

NNM stafett: Svanvik 4. august 1985

2007-10-29T16:29:00.000Z

Det var liksom kutyme å bomme kraftig på én post i 1985. 3 mulige årsaker:

(1) Jeg kjente meg kjempesterk og måtte "løpe av meg litt";
(2) Jeg var tungt inni en selv-evaluerings-skjema periode;
(3) Vet ikke.

Og hvordan gikk det?

Det ble delt gull med Sørreisa OL. Men det er en helt anna historie.

8 kretsløp i 1982

2007-10-28T16:32:00.000Z

Vis større kart

Friday Night Fever Links #1

2007-10-26T16:56:00.000+01:00

Savner du treningsmotivasjon? Jon Tvedt får deg i rett modus.

Når vi er inne på fjelltopper, sjekk Rikke og Carl Henrik Bjørseths severdige blogg.

Hos NOFs kartutvalg kan du bl.a. lese at 5/6-farge offsettrykk gir overlegent best kvalitet, og skal benyttes i større løp (Na-løp og NM) .

Jakob Nielsen sier, skriv artikler, ikke blogg. Godt råd som jeg kanskje skulle ha gjort mer av -- for ei tid tilbake sia.

John Place gir deg 6 strategier for hvordan du kan være uenig med noen uten å havne I slåsskamp. I samme sjanger: Tips for å håndtere kritiske kommentarer.

Og har du ennå ikke fått deg rånebil, ta en titt på http://bruktbil.blogspot.com/(salget går tregt.)

God helg!

Det kom en pakke i posten

2007-10-25T17:20:00.000+01:00

…et par solbriller fra AspLövet:

Hallå!

Jag tackar ödmjukast för hjälpen vid min djupa
motivationsbrist. Vinden har helt klart vänt nu. (Åtminstone för
tillfället)

Hälsn
AspLövet

P.S Hoppas
solglassögonen passar.

Jeg fikk en glad-overrasket følelse. Så jeg løp til Eidhaugen. Der hadde jeg ingenting å gjøre. Løp derfor videre til Skjegghaugen. Der hadde jeg heller ingenting å bestille. Så da bar det hjem igjen.

Takk AspLövet!

Hvordan få et satans-seriøst-og-godt omdømme som o-løper? (beta-versjon)

2007-10-24T19:09:00.000+01:00

Omformulert: Hvordan bli en kultivert o-løper?

Det som skiller en kultivert o-løper med et satans-seriøst-og-godt omdømme fra en ukultivert, lengre ned i omdømmehierarkiet, inkluderer:

Sosial omgang med kart

For det første hold saksa unna o-karta. Det kan være fristende å klippe kart for å få dem til å passe inn i ei o-bok, men en kultivert o-løper vet at ei saks i nærheten av o-kart er like ødeleggende for et satans-seriøst-og-godt omdømme som å bli ferska med buksa på knærne, i et bøttekott, på julebord.

Et unntak er fargekopierte kart, eller kart som er printa. Sånne “kart” kan du klippe, rive, krølle, eller trykke opp-i-arslet, og fortsatt ha status som en kultivert o-løper med et satans-seriøst-og-godt omdømme.

For det andre bruk rød-6-kantet-BIC-medium penn når du tegner inn veivalg. Aldri, aldri, blå, svart, eller enda verre, tusj. Birtavarre: oh no! Du får rød-6-kantet-BIC-medium penn for en tier på nærmeste bokhandel, eller kanskje du finner én på jobbens rekvisitarom. Sørg for å ha den i safen, eller i ditt brannsikre kartskap, og fall aldri for fristelsen å låne penna til noen andre. Sjansen for å få den tilbake er, erfaringsmessig, 50/50. For sikkerhets skyld kan du kjøpe en gjeng med røde-6-kantete-BIC-medium penner, gjerne 10, da har du noen å ta av.

Det tok meg omtrent 10 år før jeg klarte å implementere ovennevnte, og fremdeles hender det at jeg får enkelte tilbakefall. Da gjelder det å komme i fokus, raskt; ellers, satans-seriøst-og-godt omdømme, poff!

En tilleggsregel (som blir viktigere etter hvert som du får tildelt mer ansvar i klubben) er sosial omgang med kart når du har rollen som løypelegger.

For sender du karta gjennom fargeskriveren, eller kopimaskinen, sender du samtidig ditt satans-seriøst-og-godt omdømme gjennom kjøttkverna; uvøren lek med print knappen i OCAD: satans-seriøst-og-godt omdømme, poff, borte! Du befinner deg i Dantes niende sirkel, men kan muligens berges om du leser dette. Det safeste for ditt satans-seriøst-og-godt omdømme er å velge tradisjonell 5-/6-farge offset trykking.

Opptreden i skogen

Jada du kan smygutnytte andre o-løpere, men la aldri smygutnytting utarte seg til påfallende henging. Grensegangen er hårfin, og noen ganger kan du ikke unnslippe. Sørg i så fall for at du kan begrunne hvorfor du invaderer en annens intimsone: Fellesstart, ugafla, påtvungne veivalg, blodslitet, 1. etp. Jukola, parløp Ålen 2-dagers. I små doser, helt legitimt.

O-løpere med en ekstravert personlighet, koblet med lav selvtillit, går ofte i denne omdømmefella. Sørg for at du ikke er en av dem.

Når du er i mål

Ok, du bomma.

Så hold kjeft!

Ditt satans-seriøst-og-godt omdømme ruineres dersom du påstår at du ville ha vunnet om, hvis, dersom, vi gjør fratrekk for bom. Innføring av EKT og strekktidslapp har redusert problemet, til en viss grad. Men ikke helt.

Ute etter bil? Stikk innom http://bruktbil.blogspot.com/

Rapporteringsskjema: Appendiks # 2

2007-10-24T11:22:00.001+01:00

Her er sammenhengen.

Ernest Hemingways 2 beste orienteringstips

2007-10-23T19:49:00.000+01:00

Hvem bedre?

#1 Gjør det enkelt

Hemingway var berømt for sin minimalistiske skrivestil: pang-i-posten.

Kanskje den beste demonstrasjonen på bruk av korte setninger var da han ble utfordret til å fortelle en hel historie med kun 6 ord:

For sale: baby shoes, never used.

Det samme prinsippet gjelder i orientering: Gjør det enkelt (men ikke enklere).

#2 Tenk positivt

Ettersom Hemingway ikke nødvendigvis var verdens lystigste gutt, hva mener han med å være positiv?

Du skal tenke på hvor du skal, istedenfor hvor du ikke skal. Fordi når du tenker på hvor du ikke skal, dirigeres tankene dine i feil retning (og der har du jo ingenting å bestille).

Når du f.eks. tenker: "Å løpe Kadaver'n er smertefritt", så sendes tankene dine via "smerte" i "smertefritt". Et bedre tankemessig veivalg er: "Å løpe Kadaver'n er relativt komfortabelt".

OK: Spik-i-kontrollen istedenfor "jeg må ikke bomme".

Rapporteringsskjema: Appendiks # 1

2007-10-23T16:52:00.000+01:00

I Rapporteringsskjema fikk jeg et flashback til 2. juni 1985.

Her er kartet.

Blå penn og sakseklipp: Fy!

Rapporteringsskjema

2007-10-22T22:32:00.000+01:00

I dag får jeg en purremail som sier at jeg er en av bedriftens ansatte som ikke har fylt ut rapporteringsskjema for kartlegging av informasjonsflyten, behovet, eller noe sånt, i bedriften.

Det setter meg 22 år tilbake i tid, til 2. juni 1985. Jeg løper et forferdelig dårlig løp på Stonglandseidet, bruker 64 min og 10 sek. på 6,9 km. Håkon Brynjulfsen vinner, litt over minuttet foran meg. På to av postene taper jeg et kvarter, poff -- pluss ett minutt på 2. post.

Etter løpet er det tid for selvransakelse, utfylling av selvevalueringsskjema. Løper du for fort, kryss her, for sakte, kryss her, tar sjanser, kryss, ikke sikkert utgangpunkt, kryss, ukonsentrert, kryss, dårlig kompasskurs, kryss, kryss, kryss, kryss, kryss-meg-i-ræva.

Kan selvevalueringsskjema gjøre deg til en bedre o-løper?

Den praktiske nytten av selvevalueringsskjema er som å måle intelligens ved å spørre, "hvor smart er du på en skala fra 1 til 5?"

For i neste løp går ting av-seg-selv inntil problem-fokus-helvete slår et selvevaluerings-skjema-punch i skallen på meg som fordriver meg oppå et kolleparti med vakker utsikt over Garjala, i Nordreisa, men langt unna posten.

Det jeg skulle hatt var en coach-aktig farsfigur som hadde hvisket meg i øret:

Jeg ser at du fremdeles sliter, men ser samtidig at du går rett i 8 av 10 poster. Hvordan gjør du det? Hva er hemmeligheten? ~~Fortell meg det, ellers knuser jeg kneskålene dine!~~

Med en lotto-kupong-utfyllings holdning går det temmelig raskt å komme seg gjennom de nødvendige rubrikkene som kvalifiserer til å være med i trekningen av en spennende kaffekopp påtrykt bedriftens (ekstraverte) slogan.

Har du bomma?

2007-10-20T22:56:00.000+01:00

Du skal ikke ha løpt mange o-løp før du lærer deg at det viktigste spørsmålet, ihvertfall det som du oftest får etter at du har kommet i mål, er: “Har du bomma?”

Grunnen er antakeligvis at bomming har stor underholdningsverdi. Ja tabber generelt. Jeg har sjelden fått så mange positive tilbakemeldinger som den gangen jeg blogga om at jeg fylte bensin på dieselbilen. Senest denne uka var det ei på jobb som lurte på om jeg hadde fylt bensin på dieselbilen, jeg hadde nettopp fortalt henne at jeg hadde bilen på verksted. Jeg hadde ikke det. Det var gammelbilen som jeg hadde inne til reparasjon, en vw passat, 1995 modell, km stand 150 000, sekssylindra, 174 Hk (trykk her om du vil kjøpe den.)

Underholdningsverdien er stor, i tillegg framstår bomme-og-tabbe-fokuserte personer som joviale, de er lite selvhøytidelig, de har sjølironi, de er trygge på seg selv. Sikre kort i sosiale sammenhenger.

Men bommespørsmålet er likevel et av de dummeste du kan få—i hvert fall hvis du kaster bort tid og krefter utover å ivareta det reint underholdningsmessige aspektet—min erfaring er at du blir en bedre o-løper av å fokusere på det som gikk bra, det som allerede fungerer.

Glem problemfokuset.

Problemfokuset bygger på den medisinske tankegangen at når noe er galt med deg skal: problemet kartlegges, årsaken finnes, forbedringspotensialet undersøkes, og, til slutt, skal tiltak for å oppnå forbedring settes inn.

Det kan være tusen grunner for at du bommer: løp for fort, orienterte for seint, undervurderte vanskeligheten, tok sjanse, hadde ikke sikkert utgangpunkt, sjekket for få detaljer underveis, dårlig veivalg, fulgte ikke planen, slappet av (ukonsentrert), hang på andre løpere, andre løpere hang på deg, ble forstyrret av andre løpere, var uvant med kartet, feil med kartet, var uvant med terrenget, leste ikke postbeskrivelsen, var sliten, syntes kartet var dårlig, leste kartet for dårlig, dårlig kompassgang, dårlig avstandsbedømming, dårlig retningssans, ga opp, sjekket for få detaljer, tok ikke kompasskurs ut av posten … puh.

Listen tar aldri slutt.

Og tilslutt befinner du deg i et problem-fokus-helvete som du aldri kommer ut av.

Det paradoksale er at når du fokuserer på bomming, og tusen (hypotetiske) årsaker til at du bommer, vil bommeadferden fortsette som en selvoppfyllende profeti.

Da er det langt artigere å fokusere på, og forsterke, dine sterke sider. I tillegg vil du raskt bli en mye bedre o-løper.

Det er enkelt: når noe fungerer gjør du mer av det samme (jeg skulle ønske jeg skjønte det da jeg var 14 år).

Og som ung o-løper så kan du først som sist lære deg å tenke mer løsningsorientert istedenfor å være problemorientert.

Hva ønsker du og hvordan skal du vite at du har nådd det du ønsker? (Jeg skal bli en av norges beste o-løpere, ønsker å løpe med høy selvtillit samtidig som jeg er ydmyk—og jeg er det når jeg ikke lengre fokuserer på bomming)
Hva gjør du allerede av det du ønsker? (Jeg tenker løsninger, ikke problemer)
Hvordan har du klart det? (Jeg har løpt masse o-løp, funnet mange poster)
Hva skal til for at du skal gjøre mer av det du gjør og som er tråd med det du ønsker? (Jeg må ha mer o-teknisk trening, bli sterkere fysisk, kanskje løpe flere lange, harde langturer)

Neste gang du kommer i mål etter å ha bomma et kvarter på første post, i lia overfor Birtavarre, legger jeg armen ømt rundt deg og sier med varm, nærmest hypnotisk røst:

Jeg kan se at du sleit litt på første post, men bortsett fra det, ser jeg at du gikk rett i de 6 neste postene. Hvordan klarer du det? Hva er hemmeligheten?